48 timer igjen....og jeg gruer meg...

Så var vi på Tufteparken igjen igår, og fikk virkelig en dårlig magefølelse.... Hva har jeg egentlig gjort..... Dette er jo skam vanskelig... Jeg klarer å løfte tungt på markløft, men klarer ikke å slenge meg fra stang til stang.. Kjente at jeg ble sur på meg selv og sliten i armene og måtte bare gi meg så jeg ikke skulle bli ødelagt til lørdagen. .Kom hjem slengte meg på sofaen og begynte å angre.....

Ser på Facebook, bilde av hindrene som blir lagt ut og gruer meg enda mer. At jeg skal løpe 8 km det er ikke det som er det største problemet, men de 40 hindrene...

Snakket med kidså mine, og så snille de er og så støttende. Blir helt rørt når jeg hører de gode ordene og ikke minst rådene jeg for av dem. Vi ser på kartet fra Holmenkollen med de 40 hindrene og jeg begynne å kaldsvette og hu minsta ( på snart 14) forklarer meg om hva jeg bør tenke på. Noe så herlig og jeg sier, ja det var smart tenkt og det skal jeg gjøre. Jeg har ikke noe erfaring og siden disse barna mine er fortsatt "ute og leker" så er vell det greit å ta imot råd ifra dem :) :)

Ja, jeg er fullstendig klar over at jeg tar dette som en test for meg selv, og jeg vet at jeg vil bli en av de siste som kommer inn... uff, skrekk og gru.... Men, jeg skal fullføre, men det er vell lov til å grue seg og angre samtidig og sutre litt samtidig? ;)

Regner med at dette er bare et lite panikk anfall og det blir bedre når jeg står ved start streken på lørdag :)


Ønsker Deg en riktig fin ettermiddag :)


Stor klem fra meg til deg :)